Utmattelse som symptom

Utmattelse, ekstrem tretthet, fatigue. Alle er de ord som beskriver en tilstand som kan komme som senvirkning eller som symptom på en rekke sykdommer og skader. For min del er det en senvirkning etter å ha levd med en lav grad CP hele livet, uten å ta hensyn til det. For andre kan det være bivirkninger av medisiner eller behandlinger, konsekvenser av kroniske smerter eller rett og slett utbrenthet.

Å være trett er noe absolutt alle opplever innimellom. Noen oftere enn andre.

Da jeg hadde små unger og samtidig var i ferd med å gå på den store smellen fikk jeg ofte høre at «alle er slitne med småbarn i hus». Og ja, selvfølgelig!! Absolutt alle blir slitne og trette. Forskjellen er at når det blir kronisk utmattelse/fatigue så holder det ikke med en god natts søvn eller to for å komme ovenpå. Eller et par rolige dager.

Jeg opplevde at jeg gikk ned mer og mer i stillingen jeg hadde, men overskuddet på hjemmebane kom ikke. Jeg opplevde en følelse av tretthet som kan beskrives som «gjennomsliten». Som om hver muskel i kroppen er gjennomsyret av tretthet og du må konsentrere deg om i det hele tatt å stå på beina. Og ingenting hjalp!!

For meg som har en knagg å henge det på nå, etter mange år med leting etter svar, er det mulig å kontrollere det litt. Planlegge både før og etter travle dager eller uker. Være forberedt på at sofaen blir tilholdssted i uka etter en krevende helg. Noen ganger flere rolige uker etter en krevende periode. Det er ikke enkelt, men det er litt enklere enn før. Og ja, jeg går på en smell og to iblant, men de er heldigvis ikke så kraftige som før.

For de som fremdeles ikke har noe knagg å henge den ekstreme trettheten på er det mye mye verre!! Tenk å være så utslitt og ikke vite hvorfor? Eller de som har en tilstand som er enda vanskeligere å kontrollere. Her vil jeg trekke frem f.eks. ME pasienter. Min kronisk utmattelse har mange likhetstrekk med utmattelsesdelen av denne diagnosen, men for en person med ME er det mye mye farligere å presse seg. Jeg risikerer en uke på sofaen, en person med ME risikerer å bli mye dårligere i lang tid om han eller hun presser seg for hardt!

«Alle blir jo slitne». Ja, alle blir slitne. Forskjellen er at ikke alle kan hvile det bort. Og noen blir aldri kvitt slitenheten. Så om du kjenner noen som før var aktive og var med på «alt»,som nå har fått en kronisk sykdom der det å være utmattet er en del av sykdomsbilde, vit at de har så lyst så lyst til å være med som før. Vit at mange sitter med ekstremt dårlig samvittighet når de avlyser en avtale for ørtende gang fordi de er slitne. Vit at en dag har de sannsynligvis og forhåpentligvis fått sykdommen under kontroll og kan være med på litt mer enn i dag. De har ikke vondt i viljen, det er viljen som har holdt dem gående til nå.

Og husk, gode venner er gull verdt når ting er vanskelige ❤

woman covering face with book on bed
Photo by Lina Kivaka on Pexels.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: