Adhd, jeg?

Jeg hviler ennå jeg…  Har nok vært litt for mye for en sliten kropp de siste ukene.

Som overskriften viser, så har jeg altså i tillegg til CP og kronisk utmattelse fått en ADHD diagnose. Eller ADD som det også kalles. Synlig hyperaktiv har jeg nok aldri vært, så.. Denne diagnosen fikk jeg da jeg var til utredning hos nevropsykolog i forbindelse med at jeg var så vanvittig utslitt at jeg blant annet mistet ord og hukommelse. Altså i voksen alder. Innlegget kan leses her.

Indre uro, konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker, regulering av følelser og organiseringsvansker er noen av de symptomene man kan ha. Man kan også ha disse vanskene ved en CP diagnose avhengig av hvor i hjernen skaden sitter, så helt sikker på at man har en ADHD diagnose kan man ikke være, men i mitt tilfelle har ihvertfall medisiner hjulpet mye på noen av områdene. I tillegg har energien kommet seg litt etter at jeg begynte på ADHD medisiner. Hverdagen før og etter medisinoppstart er ganske ulik for meg. Spesielt med tanke på energinivå. Så siden jeg er utslitt nå, så kan man jo nesten bare tenke seg hvordan det var før.

Mange fordommer rundt ADHD lever i beste (verste) velgående. Jeg har selv hatt mine fordommer før jeg satte meg skikkelig inn i diagnosen.  En rolig,litt sjenert jente som likte skolen og klarte meg godt faglig gjennom grunnskolen samsvarer ikke med en ADHD diagnose, eller?

Linkene under er hentet fra AHDH foreningen sine sider.

http://adhdnorge.no/ungdom/adhd-og-jenter/

http://adhdnorge.no/aktuelt/informasjonshefte-om-adhd-hos-kvinner/

Jeg anbefaler sterkt å lese linkene ovenfor!! Da jeg leste de, blant mye annen informasjon, skjønte jeg at joda, jeg har nok ADHD også ja. Nevropsykologen  kan jo ha rett… Det som kan ha hjulpet meg i positiv retning i skolesammenheng har nok vært god struktur hjemme da jeg vokste opp og at jeg alltid har hatt en stor interesse for lesing og flere av skolefagene. Interessene mine var forenelige med det faglige vi gjennomgikk.

Den indre uroen jeg alltid har kjent på har en forklaring. Det faktum at jeg alltid har vært utrolig dårlig til å ha det ryddig rundt meg kan forklares. Dagdrømmeren, hun med følelsene utenpå, hun som ble overveldet av alt som skulle gjøres og utsatte helt til siste nikk… «best under press»… Det er jo meg!

Her kan du lese en artikkel fra universitetet i Bergen, som også understreker samme tema: Åpenhet knuser mytene.

For min del har det vært tøft i perioder av livet mitt, men jeg har kommet meg gjennom. Men om jeg hadde visst at alle disse utfordringene hadde både en og flere grunner hadde jeg nok forstått meg selv litt bedre. Spesielt gjennom videregående skole og ungdomstida. Indre uro og tankespinn ble holdt under kontroll ved å ha mye å gjøre. Jeg likte å ha det travelt og var på farten i fritiden store deler av videregående. Men jeg visste ikke at det var noen som helst mulighet for at jeg hadde ADHD. Hvem sliter vel ikke litt i den alderen liksom? (Og CP koblet jeg jo ikke til noe annet enn dårlig balanse og andre fysiske ting.) Heldigvis hadde jeg fantastisk gode venner gjennom hele oppveksten!! Og vi hadde det utrolig gøy sammen! Dere vet hvem dere er ❤

Men hva med de som vokser opp nå?

Kunnskap må ut til lærere, skoler, PPT og foreldre. De som har rolige jenter og gutter som sliter på en helt annen måte enn de som utagerer og er synlig urolige. De som sliter i stillhet og tror at de er dumme eller at de er late og udugelige som ikke klarer å ta i mot beskjeder eller holde orden. For det er de ikke!! De trenger bare å motta beskjeder på en litt annen måte. De trenger litt hjelp å organisere seg. De trenger forståelse når følelsene blir overveldende. De trenger mulighet til å hente seg inn når ting blir for vanskelige. Og de trenger å vite at det ikke er deres skyld at de ikke får til alt som de andre får til! Og andre unger og ungdom bør få bedre kunnskap om hvordan man forholder seg til de som sliter, uavhengig av diagnose eller ikke!

Konsekvensene av at disse jentene og guttene går gjennom skoletiden uten å få riktig hjelp til sine utfordringer kan være at de slutter på skolen. At de får lav selvtillit. At de utvikler psykiske tilleggsvansker som et resultat av å ikke bli forstått. Vansker som kunne vært unngått.  Eller at de rett og slett blir utslitt av å prestere i en «verden» som ikke er tilrettelagt for dem.

Har du møtt en person med ADHD så har du møtt EN. Alle er forskjellige.

Om du som leser dette har ADHD i en eller annen form eller en annen diagnose som ikke er synlig, prøv å få tak i kunnskap om tilstanden. Gi informasjon og kunnskap til de rundt deg. Og vit at det er mange som har det som deg!

Er du pårørende, les deg opp på diagnosen, vis forståelse og lytt til hva den berørte personen sier.

Er du lærer eller fagperson? Tilegn deg kunnskap om hva det faktisk innebærer å ha en ADHD diagnose. Og forstå at det finnes ulike typer. Ulike personligheter. Ulike livssituasjoner. Og ta de rolige ungene på alvor! På lik linje med alle andre som trenger det!

Kunnskap og forståelse er viktig. Fordi det er ikke alt som vises utenpå ❤

text on shelf
Photo by Pixabay on Pexels.com

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: