Å holde balansen..

Jeg var ute og syklet en tur her for noen dager siden. Det å kunne sykle en tur av og til er helt fantastisk, og etter at jeg fikk meg el-sykkel er jeg endelig blitt syklist igjen etter mange år med en gammel sykkel nedstøvet i garasjen. Mer om hvordan el-sykkelen er i bruk i et senere innlegg!

Men jeg var altså ute og syklet en tur. Etter at jeg fikk denne sykkelen har jeg stort sett holdt meg til sykkelstier og steder som er veldig greie å sykle trygt på, helst uten biltrafikk og sånn. Det sier seg selv at når man ikke har syklet på mange år, så bør man ta det litt forsiktig i begynnelsen.

Etter en liten runde på diverse sykkelstier fikk jeg den geniale (ehm..) ideen at jeg skulle prøve å sykle på en tursti som forbinder en turvei med sykkel og gangstien. Det er en fantastisk fin tursti med grus og bark som går gjennom vakker og fredelig skog. Og jeg hadde lyst til å se hvordan det gikk å sykle der.

Det gikk helt fint i begynnelsen. Jeg syklet helt helt rolig, bevisst på at det kunne komme gående imot. Det jeg derimot ikke hadde tenkt på er at stien noen steder er litt smal. Og en annen ting jeg glemte var at jeg er utrolig dårlig til å sykle veldig seint. Jeg har jo nedsatt balanse, og den blir virkelig utfordret når jeg sykler eller går seint. Det beste er liksom å ha et visst tempo over sneglefart ihvertfall.

Nå hadde jeg altså forvillet meg inn på en sti som bokstavelig talt var en utfordring for meg. Jeg måtte fullføre stien, fordi å snu ville ikke hjelpe nevneverdig. Å gå av og trille sykkelen kunne jeg jo selvfølgelig ha gjort, men siden foten min hadde en litt vond dag så ville jeg helst unngå det. Så jeg syklet. I sneglefart…..

Jeg har en rar balanse, og jeg «trekker» ofte mot venstre når jeg går. Tydeligvis gjelder dette når jeg sykler sakte og… Turen ble både flott og fin i nydelig natur, vi er så utrolig heldige som bor i nærheten av fantastisk natur, men i tillegg ble den utfordrende og ga meg en smule uønsket balansetrening.

Jeg strevde med balansen der på stien. Jeg kom meg trygt gjennom, men kanskje litt mer sliten enn om jeg hadde tatt en annen vei. Man kan si at jeg klarte å holde balansen, men det krevde en del i og med at de ytre faktorene var litt mer utfordrende enn vanlig. Og følelsen over å ha klart det ganske greit,den var ganske bra, det skal jeg innrømme ❤

Det samme kan gjelde i dagliglivet. De aller fleste behandlere jeg har møtt på snakker så fint om denne balansen. Man skal klare å finne balansen mellom hvile og aktivitet. Mellom jobb og fritid. Mellom søvn og våken tid. Balanse er et viktig ord. Aktivitetsavpassning eller energiøkonomisering er også ord som blir flittig brukt og som går litt over i hverandre alt etter hvilken aktivitet man snakker om.

Ja, balanse er viktig, men det er ikke nødvendigvis så enkelt å finne den «perfekte» balansen alltid! Spesielt ikke når man er kronisk syk.

Når kroppen går på sparebluss etter en vond periode ville den perfekte balansen være å ta mange lange pauser og kanskje være minst mulig i stressende eller krevende situasjoner. En maratonløper stiller vanligvis ikke til løp med kraftig influensa eller forstuet fot liksom. For å ta en teit men faktisk ganske relevant sammenligning.

Men så var det livet da. Livet er ikke så enkelt at man bare kan «finne balansen» og så holde seg til den. Akkurat som stien er en dag, en uke, et liv, i endring. Bak en sving kan noen komme i mot. Eller stien kan bli så smal at du må bruke mer krefter enn du egentlig hadde tenkt.

For min del har de siste dagen og ukene vært litt sånn. Det har vært møter, kurs, telefonsamtaler, kjøring og henting av barn til trening og diverse. En del travlere enn det vanligvis er. Og da blir det litt vanskelig med denne balansen. For med en allerede sliten kropp og et hode som også er ganske ullent om dagen, er det klart at det blir vanskelig å holde balansen godt nok i forhold til hvile og aktivitet.

Så da må man rett og slett bare komme seg igjennom selv om man blir sliten, og ta konsekvensene etterpå. Selvfølgelig kun om man er i stand til det! Ekstra hvile de neste dagene etter en for travel periode er et tips. Og samtidig være bevisst på å ikke tyne seg for mye heller. For selv om syklingen min var slitsom, klarte jeg å holde meg på stien uten å krasje. Jeg hadde stoppet om det hadde vært for vanskelig.

Akkurat det samme er så utrolig viktig å huske på i det daglige. Om man er i slitsomme perioder som man egentlig ikke kan velge bort, må man hele tiden veie opp hva det er verdt i forhold til konsekvensene. Det blir viktig å planlegge litt med rolige dager eller til og med uker i forkant og etterkant om det er mulig. Ekstra viktig er det om man er kronisk syk på en eller annen måte, siden man ofte kan trenge en bredere «sti» en de som er helt friske.

Og man må alltid velge helsa om man ser at det blir for hardt. Ingenting er viktig at man skal tyne seg så langt at man går på en smell… igjen..

Men lett? Det er det ikke…. ❤

20171021_142208

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: